I Norge skal 65 % av husholdningsavfallet og det husholdningsliknende avfallet fra næringslivet materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk innen 2035. En økning i materialgjenvinning vil redusere utvinningen av nye materialer og dermed senke utslipp av klimagasser.

En økt materialgjenvinningsgrad vil si at man øker mengden avfall som leveres til materialgjenvinning fremfor forbrenning eller deponi. Dette muliggjør at materialet kan omdannes til nye produkter. For å få til dette, må man også øke sorteringsgraden, altså sortere ut mer av avfallet i spesifikke avfallsfraksjoner og redusere mengden restavfall.

Sorteringsgrad: Andel av totalt avfallsmengde som sorteres ut av avfallet. Utsortert avfall går enten til materialgjenvinning, energigjenvinning eller deponi.

Materialgjenvinningsgrad: Andel av total avfallsmengde som leveres til materialgjenvinning. Det vil si avfall som omdannes til nye produkter.

For å øke sorteringsgraden til en kunde starter vi med å vurdere bedriftens restavfall, da det er dette vi ønsker å redusere. Det er først og fremst nyttig å ha en forståelse for restavfallets opprinnelse og sammensetning. Hvor oppstår dette avfallet, og hvorfor? Hvilke materialer finner vi i restavfallet og kan noen av disse sorteres ut for å kunne behandles høyere opp i den såkalte «avfallspyramiden»?

Avfallspyramiden viser oss fra topp til bunn den ønskede rekkefølgen på behandling av avfall. På toppen finner vi design for gjenvinning, som innebærer at produkter allerede i design-fasen er laget for å kunne gjenvinnes på mest mulig hensiktsmessig måte. Via avfallsreduksjon, gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning kommer vi til slutt til deponi, som er den minst ønskede behandlingsmetoden for avfall.

For å få den oversikten over restavfallet som vi ønsker oss, er det beste å starte med en plukkanalyse som kan gi et realistisk bilde av hva som faktisk kastes i restavfallet. 

En plukkanalyse er en metode vi bruker for å kartlegge sammensetningen av en avfallsstrøm. En prøve av avfallet hentes ut, gjerne mellom 500 kg og 1 000 kg, og det gjennomføres manuell sortering av avfallet. Vi definerer på forhånd hvilke ulike fraksjonstyper vi ønsker å finsortere i, for eksempel hardplast, plastfolie, papir og matavfall. Dette gjør vi i samråd med kunden, slik at fraksjonstypene stemmer overens med den kildesorteringsløsningen kunden ønsker å ha på sin arbeidsplass.

Data er nøkkelen til vellykkede forbedringstiltak. Riktig bruk av data kan hjelpe bedrifter med å identifisere forbedringsområder som bør prioriteres for å øke kildesorteringen og dermed redusere mengden restavfall.

Datagrunnlaget som utarbeides i en plukkanalyse kan avdekke materialer som kunne vært gjenvunnet eller gjenbrukt, og kan benyttes til å identifisere konkrete forbedringstiltak hos kundens prosesser.

Det innføres stadig strengere lovkrav til kildesortering. Det innebærer et behov for økt dokumentasjon om hvilken type avfall bedriften genererer, og hvilken sorteringsgrad de oppnår. Datagrunnlaget fra plukkanalysen kan benyttes i slik dokumentasjon, i tillegg til å måle resultater til bedriftens bærekraftsmål.

En plukkanalyse kan også bidra til kostnadsbesparelser gjennom at vi identifiserer såkalte «positive fraksjoner» som kastes i restavfallet. Positive fraksjoner er avfall som du faktisk får betalt for å sortere ut og levere separat, avhengig av markedsutviklingen. Eksempler på fraksjoner som stort sett er positive er metall, plastfolie og bølgepapp. I tillegg kan avfallshåndteringskostnader reduseres gjennom økt sortering ettersom det kan senke behovet for hyppig henting av restavfall.

For å oppsummere; en plukkanalyse er akkurat så håndgripelig som det høres ut som. En bestemt mengde avfall tømmes utover en flate, før vi sorterer avfallet i ulike fraksjoner. Resultatene blir nøye dokumentert underveis med tall, bilder og forklarende tekst. Dette samles i en utfyllende rapport med resultatene og forslag til videre forbedringsarbeid. I rapporten vil kunden kunne få anslag på årlige kostnadsbesparelser og estimerte miljøbesparelser basert på det identifiserte forbedringspotensialet til sorteringen.

REvise sitt erfarne rådgivningsteam bistår med hele prosessen – fra kartlegging av bedriftens behov og mål, til analyse og konkretisering av tilknyttede forbedringstiltak. Vi tilbyr også bistand med videre rådgivning og prosjektledelse for å nå bedriftens mål for økt kildesortering og mer bærekraftig avfallshåndtering.