Målet om å oppnå en mer sirkulær økonomi, som reduserer bruken av nye ressurser, står høyt på dagsordenen. EU tar dette svært alvorlig og introduserer kontinuerlig ny lovgivning og retningslinjer for å implementere sin "Circular Action Plan". Sirkulær økonomi er imidlertid ikke bare et fokus blant myndighetene. En undersøkelse gjennomført av Stena Recycling fra 2022 viser at 2 millioner nordmenn ønsker å kjøpe produkter laget med gjenvunnet materiale.

Disse utviklingene er positive og oppmuntrende. Men hva gjør det norske næringslivet? Hva er egentlig dagens utvalg av produkter med gjenvunnet materiale? Hvordan opplever næringslivet nordmenns etterspørsel etter slike produkter? Hvilke utfordringer møter selskaper i arbeidet med gjenvunnede materialer, og hvilke politiske tiltak kan støtte selskaper i å overvinne disse utfordringene?

REvise AS har undersøkt disse spørsmålene ved hjelp av et spørreskjema og flere dybdeintervjuer blant store aktører i det norske næringslivet. Spørreskjemaet ble besvart av 12 ledende norske selskaper innen bygg-, elektronikk-, dagligvare-, tekstil- og jernvarebransjen, flertallet av disse med en betydelig markedsandel innen sine bransjer. Funnene er sammenfattet i en rapport som kan lastes ned i sin helhet nederst på siden.

Det norske markedet har til en viss grad inkludert produkter produsert med gjenvunnede materialer i sitt varesortiment. Samtlige tolv respondenter oppgir at de til en viss grad tilbyr produkter produsert med gjenvunnet materiale, samt at de har satt seg klare mål og arbeider aktivt for å øke tilgjengeligheten av slike produkter. Gjenvunnede materialer kan finnes i klær, tannbørster, møbler, emballasje, kjøkkenutstyr og mange andre produkter. Til tross for dette er likevel flertallet av produktene fremdeles produsert med jomfruelig materiale. Produktene som inneholder gjenvunnet materiale, består ofte kun delvis av slikt materiale. Det eksisterer betydelige forskjeller mellom ulike bransjer og produktkategorier. I noen bransjer, som for eksempel friluftsliv- og yttertøybransjen, er bruken av gjenvunnet materiale relativt utbredt.

I dag må en gjøre litt mer for å skille seg ut, fordi alle har gjenvunnede materialer i produktene sine.

Yngvill Ofstad

Bærekraftsansvarlig i Bergans

I andre bransjer, som elektronikk, er det noe mindre fokus på bruk av gjenvunnede materialer.

75 % av respondentene oppgir at de mottar positive tilbakemeldinger fra kunder på deres produkter laget med gjenvunnet materiale. Samtidig opplever 67 % at kundene har lav vilje til å betale mer for slike produkter. Gjennom dybdeintervjuene ble det tydelig at kunder som kjøper produkter produsert med gjenvunnet materiale, overordnet kan deles i to.

1. En mindre gruppe kunder som verdsetter bærekraft tilstrekkelig til at de er villige til å betale mer for produkter som inneholder gjenvunnet materiale.
2. Flertallet av kundene prioriterer pris og kvalitet, men dersom disse faktorene er like, prioriterer de det bærekraftige alternativet

I tillegg kom det frem at kundenes etterspørsel ikke er den eneste grunnen til at selskaper tilbyr produkter produsert med gjenvunnet materiale. I intervjuene kom det frem at krav og lovverk, spesielt fra EU, spiller en betydelig rolle som pådriver for bruk av gjenvunnede materialer i vareproduksjon.

Næringslivet står generelt overfor tre hovedutfordringer når det gjelder arbeidet med å inkludere gjenvunnede materialer i deres produksjon: tilgang, kvalitet og lønnsomhet.

Tilgang: 58 % av deltakerne opplever at tilgangen på gjenvunnede materialer ikke er tilstrekkelig. For flere materialer og bruksområder er det rett og slett ikke tilstrekkelig med gjenvunnet materiale tilgjengelig per i dag. I tillegg er ustabilitet et utbredt problem for de gjenvunnede materialene som allerede finnes på markedet. Etterspørselen varierer ofte, noe som fører til hyppige prisendringer, spesielt når store aktører trer inn i markedet.

Kvalitet: Avhengig av materialtype og produktet det skal benyttes til, kan gjenvunnet materiale ha visse ulemper. Utfordringer knyttet til kvalitet kan overordnet deles inn i tre kategorier:

• Funksjon: Materialer kan, for eksempel, miste noe av sin styrke når de gjenvinnes.
• Farge: Spesifikke krav til farge på sluttproduktet kan være vanskeligere å oppfylle med gjenvunnet materiale.
• Sikkerhet: Gjenvunnede materialer kan være forurenset og derfor ikke godt egnet for visse bruksområder, som for eksempel kontakt med mat.

Lønnsomhet: 67 % av respondentene oppgir at det per i dag ikke er lønnsomt å produsere produkter med gjenvunnede materialer. Bedriftene opplever lav betalingsvillighet fra flertallet av kunder, samtidig som gjenvunnede materialer er dyrere enn jomfruelige materialer. Disse dynamikkene fører til at det er utfordrende å skape lønnsomhet i produkter produsert med gjenvunnet materiale. Dermed blir jomfruelige materialer ofte det foretrukne alternativet. God kommunikasjon og markedsføring mot kunder er viktig for å skape konkurransedyktige produkter. Spesielt for å nå gjennom til kundegruppen som kun kjøper produkter med gjenvunnet materiale, dersom disse produktene har lik pris og samme kvalitetsegenskaper som andre alternativer.

Hele 92 % av respondentene oppgir at de ikke føler at de mottar tilstrekkelig støtte fra norske myndigheter for å fremme tilbudet av produkter laget med gjenvunnet materiale. Næringslivet står overfor mange utfordringer i dette arbeidet, og de ønsker mer støtte fra beslutningstakerne for å håndtere disse utfordringene. Samtidig oppgir bedriftene at de er mer positive til lovgivning som kommer fra EU.

Blant de mulige politiske tiltakene er det størst behov for økonomiske insentiver som reduserer forskjellene i lønnsomhet mellom bruk av jomfruelig og gjenvunnet materiale i produksjon. For eksempel vil en avgift på jomfruelige materialer eller en reduksjon av moms på produkter produsert med gjenvunnet materialer, kunne redusere prisforskjellen mellom jomfruelige og gjenvunnede materialer. Dette kan øke konkurransekraften til gjenvunnet materiale, og stimulere til økt bruk. Videre oppgir respondentene i undersøkelsen at det er et betydelig behov for mer samarbeid mellom offentlige institusjoner og næringslivet samt innføring av minimumskrav til materialbruk i produktdesign.

Tilbudet av produkter produsert med gjenvunnet materiale er i stadig utvikling, men forblir fremdeles relativt begrenset. Selv om kundene verdsetter produkter produsert med gjenvunnede materialer, viser de liten vilje til å betale mer for dem. I tillegg står næringsaktører overfor betydelige utfordringer knyttet til tilgang, kvalitet og lønnsomhet.

For å overvinne disse hindringene krever det en helhetlig tilnærming hvor næringslivet må ta initiativ og gjøre seriøs innsats. Næringslivet må utforske muligheter for å utvikle og tilby produkter basert på gjenvunnede materialer. For selskapene som ikke selv produserer produkter, er tett samarbeid med underleverandørene av stor betydning.

Selskaper som tidlig tilpasser seg de endringene som EU-lovgivningen vil medføre, og som tar i bruk gjenvunnede materialer på et tidlig tidspunkt, vil ha en fordel over konkurrentene. Likevel vil ikke innsatsen fra næringslivet alene være tilstrekkelig. Det kreves også betydelig bidrag fra politisk hold.

For å vesentlig øke tilbudet av produkter som inneholder gjenvunnede materialer, er det avgjørende å iverksette flere og mer omfattende politiske tiltak. Ved å innføre strengere krav til avfallssortering og design for gjenvinning, kan vi øke tilgangen til og sporbarheten av gjenvunnede materialer. Disse tiltakene vil også føre til bedre rensede og sorterte avfallsstrømmer, som igjen vil bidra til å løse utfordringer knyttet til funksjon, farge og sikkerhet av materialene. Videre kan økonomiske insentiver bidra til å redusere prisforskjellen i forhold til jomfruelige materialer og dermed gjøre det mer lønnsomt å benytte gjenvunnede materialer.

Det er tydelig at EU spiller en sentral rolle i denne sammenhengen. Likevel bør det diskuteres hvilke tiltak som bør implementeres i Norge, og hva som bør håndteres på et overordnet nivå. Et annet sentralt spørsmål er om vi bør fokusere på reguleringer og standarder, eller om økonomiske virkemidler er veien å gå. For tiden legger EU hovedsakelig vekt på reguleringer og standarder.

For å øke bruken av gjenvunnet materiale i vareproduksjon og dermed bidra til økt sirkulærøkonomi, bør norske politikere engasjere seg i slike spørsmålene og ta stilling til dem med omhu.