Endringer i regelverk, både fra EU og fra Norge krever at vi beveger oss bort fra et bruk-og-kast samfunn, og innfører flere sirkulære modeller for å holde ressursene i omløp lengst mulig. Virksomheter må derfor ta bærekraft på alvor og ta aktive materialvalg. Men å velge mellom ulike materialer som både besvarer generelle brukerkrav om funksjonalitet og bærekraftkrav om gjenvinnbarhet, er ingen enkel sak. Derfor vil flere virksomheter ha behov for rådgivning for å få til dette.

Ifølge FN er verdens forbruk av ressurser den viktigste årsaken til klimaendringer, og regjeringen ytrer at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulær økonomi.

EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi er tydelig – den skal sikre at produkter varer lenger, blir enklere å reparere og å gjenbruke, i tillegg til at avfallet skal reduseres. For å få til dette, er det viktig at virksomheter er klar over egen materialbruk, og arbeider bevisst med dette i kommende innkjøpsprosesser.

EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi: Handlingsplan som ble lagt frem våren 2020 av EU, som en sentral del av EUs grønne giv. Handlingsplanen inneholder 35 tiltak som følges opp av EU-kommisjonen, med en rekke lovforslag for å støtte målene.

EUs grønne giv: Også kjent som The European Green Deal, er en strategi fra Europakommisjonen for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig Europa, og et klimanøytralt EU innen 2050.

Det finnes flere bærekraftstiltak som kan iverksettes for å arbeide med sirkulærøkonomi, hvor et av tiltakene er å få en bedre forståelse over egen materialbruk, og hvordan valgene man tar kan påvirke miljø og bærekraft. REvise tilbyr derfor tjenesten «Sirkulære materialvalg».

Vi deler tjenesten opp i tre faser, som illustrert i figuren under.

Fase 1: Kartlegging

Sammen med kunder definerer vi behovet for analysen. Vi benytter data, som for eksempel innkjøpslister for å få et fullstendig bilde av kundens produkter og tilhørende materialer. Avhengig av kunden kan det variere hvilke produkter og dermed også materialer som er kritiske for virksomheten. Basert på dette definerer vi et utvalg av produkter eller materialer å se nærmere på. Vi blir også enige med kunden om hvilke KPIer som gjenspeiler virksomhetens definisjon av bærekraft, samt hvordan disse skal prioriteres. For noen kunder er kanskje det viktigste å se på gjenvinningspotensialet til materialene, mens for andre har klimafotavtrykket som kreves for å produsere materialene en høyere prioritet. Vi anbefaler at samsvar med regulatoriske krav er en egen KPI for å sikre at kunden er kjent med hvilke lover som vil kunne påvirke deres materialvalg.

Når vi har et godt bilde over kundens materialbruk, og hvilke prioriteringer som er viktig, undersøker vi også alternative materialer som kan benyttes, som kan oppfylle kundens behov.

Fase 2: Analyse

Vi analyserer materialene som benyttes, i tillegg til alternative materialer for utvalgte produkter. Vi tar et dypdykk inn i materialene, og trekker frem fordeler og ulemper ved dem for kundens spesifikke bruksområde. For hvert materiale gjør vi en vurdering i henhold til de utvalgte rangerte KPIene. Vi sørger alltid for å verifisere våre funn med fageksperter, både internt og eksternt, og presenterer analysen på en lettlest måte.

Fase 3: Anbefaling

Basert på analysen utformer vi en anbefaling til kundene på mulige løsninger for de aktuelle produktene de benytter seg av. Vi kommer også gjerne med anbefalinger til krav som bør stilles til underleverandører, i tillegg til å foreslå kritiske suksesskriterier for å etablere et så lukket kretsløp som mulig for produktene.

Å ta stilling til hvilke materialer som brukes, og hvordan dette påvirkes av nåværende og kommende lovverk er noe alle virksomheter må ta stilling til i dag. Likevel kan tjenesten være spesielt relevant for kunder som eksempelvis produserer store mengder med emballasje og «take away» produkter. Her vil det være viktig å finne mer bærekraftige løsninger for avfallshåndtering og ressursutnyttelse. Eksempelvis vil dette være relevant for HORECA-sektoren som blir særlig omfattet av Emballasjeforordningen, hvor også matbeholdere for hurtigmat eller «take away» er inkludert.

HORECA: Forkortning benyttet for en sektor innenfor mat- og drikkeindustrien. Begrepet er sammensatt av ordene hotell, restaurant og catering.

Emballasjeforordningen: Regelverk for produsenter og importører som setter emballasje på markedet i EU/EØS. Forordningen setter mål til reduksjon av emballasjebruk, økt materialgjenvinning av emballasje, bruk av resirkulerte materialer i emballasje og fjerning av spesifikke materialer.

Sirkulære materialvalg påvirker klima- og miljøeffekter ved produksjon, samtidig som det kan være et viktig bidrag utad for å vise til både kunder og investorer at virksomheten har en bærekraftig profil. Materialvalgene vil også påvirke avfallshåndteringen betydelig. Emballasje og andre innkjøpte materialer utgjør nemlig en stor del av det som faktisk ender opp som avfall til slutt.

Ved å tenke helhetlig rundt materialbruk ved innkjøpsprosesser, og å stille strenge krav til underleverandører, kan virksomheter også påvirke hva som ender opp som avfall. Ved å velge materialer som enkelt kan resirkuleres, kan man bidra til å øke gjenvinningsgraden av avfallet sitt. Eller ved å minimere bruk av enkelte materialtyper, kan man også redusere behovet for utstyr, og dermed påvirke hvilke kildesorteringsløsninger virksomheter legger opp til.