Parisavtalen fra 2015 har som mål å begrense global oppvarming til under 2 °C, og helst til under 1,5 °C. For å oppnå dette forplikter land seg til å redusere klimagassutslipp gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid.

Som en del av Europas innsats har EU etablert EUs grønne giv (European Green Deal). Et av hovedmålene med denne strategien er å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Dette innebærer netto nullutslipp av klimagasser, samtidig som den økonomiske veksten skal opprettholdes. En viktig del av denne strategien er å styre kapital mot bærekraftige investeringer.

For å sikre en rettferdig og transparent overgang har EU utviklet EU-taksonomien, et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Taksonomien gir virksomheter, investorer og myndigheter et felles rammeverk for å vurdere bidraget til målene som er satt.

For at klassifiseringssystemet skal fungere effektivt, må virksomheter kunne rapportere pålitelig og relevant bærekraftsdata. Sammenliknbar og verifiserbar informasjon gjør det mulig for finans- og næringsliv å ta informerte beslutninger i tråd med EUs mål. CSRD-direktivet, som trådte i kraft 5. januar 2023, stiller tydelige krav til hvordan bedrifter skal rapportere på bærekraft. Reglene innlemmes gradvis i norsk regnskapslov fra 2024 og skal sikre at rapporteringen holder samme kvalitetsnivå som finansiell rapportering. I praksis betyr det at ansvaret for rapportering havner under CFO og at informasjonen skal revideres av revisor.

Rapporteringen skal følge European Sustainability Reporting Standards (ESRS) og bedriften må selv gjøre en vurdering av hvilke standarder som er vesentlige å rapportere på. Standarden som omfatter ressursbruk og sirkulær økonomi, ESRS E5, vil være vesentlig for mange bedrifter. Denne standarden fokuserer på hvordan bedrifter

Formålet med ESRS E5 er å gi interessenter – som investorer, kunder, og regulerende myndigheter – innsikt i hvordan bedrifter forvalter ressurser og materialer, med mål om å fremme en sirkulær økonomi der materialer gjenbrukes og avfall reduseres. Hovedpunkter i ESRS E5 omfatter:

1. Kartlegging av ressursbruk
Bedriften skal rapportere i hvor stor grad materialene og emballasjen som kjøpes inn og/eller benyttes i produksjon er laget av resirkulert eller fornybare materialer.

2. Materialgjenvinning og gjenbruk
En sentral del av rapporteringen er hvor mye av bedriftens materialer og produkter som kan gjenvinnes eller gjenbrukes ved slutten av levetiden. Her er målet å redusere miljøpåvirkningen gjennom en mer effektiv ressursforvaltning.

3. Sirkulær design og produktlevetid
Det skal rapporteres om tiltak som fremmer sirkulær design, som å utvikle produkter med lengre levetid, bedre reparasjonsmuligheter og høyere resirkulerbarhet.

4. Målsettinger og tiltak
Bedrifter må sette konkrete mål for å redusere ressursforbruket og øke sirkulariteten i forretningsmodellen. Dette kan inkludere alt fra å øke andelen resirkulerte materialer i produksjonen til å samarbeide med leverandører for å minimere avfall.

5. Avfallshåndtering
Det stilles krav om rapportering på hvordan avfall håndteres, inkludert mengde avfall som går til deponi, forbrenning eller gjenvinning. Fokus ligger på å flytte avfallet høyere opp i avfallshierarkiet og dermed øke andelen avfall som materialgjenvinnes.

Selv om korrekt og nøyaktig rapportering er viktig, er det hvordan bedriften bruker dataene og innsikten etterpå som har størst betydning for å lykkes med den sirkulære omstillingen. Bedrifter må tenke helhetlig og ha fokus på hele verdikjeden og økosystemet det er en del av. Det betyr å gå utover egne interne prosesser og vurdere hvordan ressurser brukes, gjenbrukes og resirkuleres gjennom hele livsløpet til et produkt eller en tjeneste. Bruk innsikten til å finne gode løsninger:

• Design produkter og emballasje etter sirkulære prinsipper og gjør en vurdering av i hvor stor grad produktene som settes på markedet er laget av fornybare materialer, designet for å vare, egnet for å repareres eller gjenvinnes.
• Behold ressurser lenger i kretsløpet gjennom gjenbruk/ombruk, for eksempel ved en kartlegging av resirkulerings- og fornybarhetspotensialet til avfall eller restprodukter.
• Reduser den totale avfallsmengden ved å for eksempel gjøre mer bærekraftige innkjøp, eller å optimalisere produksjonen for å minske kapp eller restprodukt.
• Øk kildesorteringsgraden slik at flere produkter kan materialgjenvinnes istedenfor å energigjenvinnes eller deponeres og dermed flyttes høyere i avfallshierarkiet.

Å sette tydelige mål, innføre konkrete tiltak og jobbe kontinuerlig med oppfølging av disse punktene er avgjørende for å lykkes med den sirkulære omstillingen. REvise kan bistå i hele prosessen fra kartlegging, tolkning og rapportering av kravene i ESRS E5 til å etablere strategier, handlingsplaner og måleparametere for en mer sirkulær forretningsmodell.