Ta kontroll på avfallet før lovkravene strammes inn

Reguleringene skal bidra til å redusere miljøbelastningen, fremme mer effektiv ressursbruk og støtte overgangen til en mer bærekraftig økonomi. I tillegg til de kravene som ble implementert i 2024 og 2025, kan vi forvente en ytterligere skjerping frem mot 2030. Nedenfor gir vi en oversikt over de mest sentrale lovkravene som allerede gjelder og de som vil få økende betydning for virksomheters avfallshåndtering i årene fremover.

Corporate Sustainability Reporting Directive

CSRD og tilhørende rapporteringsstandarder (ESRS), stiller krav til omfattende dokumentasjon av virksomheters bærekraftsarbeid, inkludert avfallshåndtering og ressursbruk. En viktig oppdatering er at EU lanserte Omnibus-pakken som skal forenkle bærekraftsrapporteringen og redusere byrden for selskaper. Endringene innebærer høyere terskler for hvem som omfattes, utsatte frister for flere virksomheter og midlertidige lettelser i rapporteringskrav.

Avfallsforskriften

Avfallsforskriften har blitt skjerpet og inkluderer flere avfallstyper, blant annet papp og papir, glass- og metallemballasje samt tekstilavfall som kan ombrukes eller materialgjenvinnes. Utvidelsen av sorteringskravene skal øke materialgjenvinningsgraden for husholdningslignende avfall fra virksomheter. Det er verdt å merke seg at i høst gjennomfører Statsforvalteren uanmeldte tilsyn i utvalgte fylker for å kontrollere om kommuner og virksomheter følger de nye utsorteringskravene i avfallsforskriften (trådte i kraft i 2023 og 2025).

Emballasjeforordningen 

Emballasjeforordningen (Packaging and Packaging Waste Regulation, PPWR) stiller strengere krav til emballasje, avfall og gjenvinnbarhet i innkjøp. Hensikten er å redusere mengden emballasjeavfall, fremme gjenbruk og resirkulering, samt sikre at mer emballasje lages av resirkulert materiale. Forordningen skal bidra til en mer kostnadseffektiv sirkulær økonomi og redusere bruken av ikke-gjenvinnbar emballasje.

CO2-avgift

CO2-avgifter på forbrenning av restavfall er høye og virksomheter med lav kildesorteringsgrad får høyere kostnader, noe som øker insentivene for bedre sortering og avfallsreduksjon.

Lov om forebygging og reduksjon av matsvinn

Landbruks- og matdepartementet foreslår en matsvinnslov som skal sikre bedre ressursutnyttelse ved å hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden. Forslaget innebærer krav om aktsomhetsvurderinger og tiltak mot matsvinn, plikt til donasjon av overskuddsmat og krav om nedprising av varer nær utløpsdato. Implementeringen av lovverket ses i parallell med styrking av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, en frivillig avtale der myndigheter og næringsliv har forpliktet seg til å redusere matsvinn i hele verdikjeden.

Hvordan kan virksomheter tilpasse seg?

For å møte nye krav på en god måte bør virksomheter tenke helhetlig rundt ressursbruk og avfall. Det handler både om å redusere miljøpåvirkning, oppfylle lovpålagte krav og samtidig skape verdier gjennom mer effektiv drift.

En god start er å få oversikt over hvilke avfallstyper som oppstår, i hvilke mengder og hvordan de håndteres i dag. En slik overordnet kartlegging gir grunnlaget for videre målrettede tiltak.

Etter å ha fått oversikt bør man fokusere på å redusere avfall ved kilden og sikre gode rutiner for sortering, gjenbruk og materialgjenvinning. Mindre restavfall gir både lavere kostnader og bedre bærekraftstall.

For at tilpasningen skal lykkes må arbeidet være godt forankret i ledelsen og integrert i virksomhetens overordnede strategi. Da blir det lettere å sette mål, følge utviklingen og skape engasjement blant ansatte. Kompetanseheving og kommunikasjon er viktig for å sikre at tiltak faktisk blir gjennomført og gir ønsket effekt.

Til slutt handler det om å tenke langsiktig. Regelverket skjerpes gradvis frem mot 2030 og det er derfor viktig at virksomheter allerede nå starter arbeidet med å tilpasse seg for å unngå økte kostnader og juridiske utfordringer.