Fra frivillig innsats til lovkrav: Er virksomheten din klar for matsvinnloven?

For de fleste virksomheter kan svinnet være vanskelig å se i den daglige driften. Litt for store innkjøp, overproduksjon, buffeter som ikke tømmes, rester på tallerken og varer som går ut på dato kan hver for seg virke ubetydelige. Samlet representerer de tapte råvarer, unødvendige kostnader og klimaavtrykk.

I mange år har arbeidet med matsvinn i stor grad vært drevet av frivillige initiativer, bransjeavtaler og virksomhetenes egne ambisjoner. Nå er dette i ferd med å endre seg.

Matsvinnloven ble vedtatt i juni 2025. Den vil tre i kraft når tilhørende forskrifter er vedtatt, og myndighetenes mål er at regelverket ferdigstilles i løpet av 2026. Loven flytter arbeidet med matsvinn fra gode intensjoner til dokumenterbare plikter for virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler.

Hva innebærer den nye matsvinnloven?

Loven krever at berørte virksomheter kartlegger og vurderer risikoen for matsvinn, utarbeider en tiltaksplan og gjennomfører egnede tiltak. Arbeidet skal gjøres regelmessig og tilpasses virksomhetens størrelse, art og risiko. Virksomheter som omfattes av redegjørelsesplikten, skal også offentliggjøre en skriftlig redegjørelse for arbeidet.

Enkelte bedrifter får særskilte krav. De som produserer eller omsetter næringsmidler, men ikke selger direkte til forbruker, skal gjennomføre forholdsmessige tiltak for å donere overskuddsmat. De som selger direkte til forbruker, som dagligvarebutikker og andre utsalgssteder, skal iverksette nedprising og aktiv markedsføring av næringsmidler som raskt kan forringes eller foreldes. Forskriftene skal avklare hvilke virksomheter og tiltak som omfattes nærmere.

Hvem blir berørt, og hva regnes som matsvinn?

Loven gjelder bedrifter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler. Det omfatter blant annet matprodusenter, grossister, dagligvareaktører, hoteller, restauranter, kantiner og cateringvirksomheter. Små virksomheter er unntatt fra enkelte plikter, men den nærmere avgrensningen skal fastsettes i forskrift.

Matavfall er næringsmidler som har blitt avfall. Matsvinn brukes om den nyttbare, spiselige delen av matavfallet, altså mat som kunne vært spist, men som kastes eller tas ut av matkjeden. Lovens endelige definisjon av matsvinn skal fastsettes i forskrift. I praksis bør bedrifter skille mellom blant annet utgåtte varer, overproduksjon og feilberegning, produksjonssvinn, buffet- og serveringssvinn og tallerkensvinn. Uunngåelige deler som skall, bein og stilker er matavfall, men normalt ikke matsvinn.

Mange mangler det viktigste: Et godt faktagrunnlag

Den største utfordringen er ofte ikke å skrive en redegjørelse, men å vite hvor svinnet oppstår. Hvor mye går tapt? Hvilke varegrupper står for mest svinn? Skyldes det bestilling, lagerhold, produksjon, porsjonering eller servering? Og hvilke tiltak virker faktisk?

Uten et pålitelig nullpunkt blir det vanskelig å prioritere og dokumentere effekt. Med gode data kan virksomheten rette innsatsen mot de største tapene og samtidig forbedre innkjøp, lagerstyring, produksjonsplanlegging og drift.

Mer enn et lovkrav

Når mat kastes, er kostnaden allerede påløpt gjennom innkjøp, transport, lagring, håndtering og ofte tilberedning. Redusert matsvinn kan derfor gi lavere kostnader, mer effektiv drift og mindre miljøbelastning. Virksomheter som starter før forskriftene er på plass, kan bruke forberedelsene til å hente ut gevinster, ikke bare til å sikre etterlevelse.

Fem råd for å komme i forkant

• Kartlegg dagens matsvinn og etabler et dokumentert nullpunkt.

• Del svinnet inn etter type, årsak og hvor i driften det oppstår.

• Definer konkrete mål, tiltak, ansvarlige og frister.

• Etabler faste rutiner for måling, dokumentasjon og oppfølging av resultater.

• Vurder tidlig hvordan krav til redegjørelse, donasjon eller nedprising vil påvirke virksomheten.

Ikke vent på loven

Matsvinnloven markerer et tydelig skifte fra frivillighet til lovkrav. Virksomhetene skal ikke bare arbeide for å redusere matsvinn, men også kunne dokumentere hva de gjør og hvilke tiltak som er gjennomført.

REvise hjelper virksomheter med å kartlegge og analysere matsvinn og utvikle målrettede reduksjonstiltak. Vi bistår også med å etablere strukturene for måling, oppfølging og dokumentasjon som det nye regelverket vil kreve. Ta kontakt dersom du vil diskutere hvordan din virksomhet kan komme i forkant.

Kilder

Lovdata: Lov om forebygging og reduksjon av matsvinn

Mattilsynet: Forskrifter til matsvinnloven

Matvett/NORSUS: Faktaark om matsvinn i Norge 2024

Landbruksdirektoratet: Matavfall og matsvinn, forslag til ny definisjon